Mads Andrias Winther
- Må ikke forveksles med farfaren, Mads Andrias Winther (1813–1879).
| Mads Andrias Winther | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 23. nov. 1871 Sandur | ||
| Død | 8. feb. 1923 (51 år) Sandur | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sysselmann, skribent, lyriker | ||
| Søsken | Gunnar Winther | ||
| Parti | Sjálvstýri | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Tórshavns borgermester | |||
| 1. januar 1909–31. desember 1912 | |||
| Forgjenger | Olaf Finsen (formann i borgerrepresentasjonen) | ||
| Etterfølger | Søren Müller | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 24. april 1918–8. februar 1923 | |||
| Valgkrets | Sandoy | ||
| 1905–24. april 1918 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Mads Andrias Winther (født 23. november 1871 på Sandur, død 8. februar 1923 på Sandur) var en færøysk sysselmann, skribent og politiker (Sj.). Han var en sterk tilhenger av den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen, og engasjerte seg sterkt i færøysk politikk og organisasjonsliv frem til sin død, bare 51 år gammel.
Familiebakgrunn og yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på Sandur som sønn av sysselmann Niels Christoffer Winther og Elisabeth Marianna (født Mohr). Han var eldre bror av Gunnar Winther, sønnesønn av sysselmann Mads Andrias Winther og brors sønnesønn av sakfører og folketingsmann Niels Christopher Winther. Han giftet seg med Sigrið Thorbjørg Mohr.[1]
Som niåring ble han sendt til Tórshavn for å gå realskole. Gjennom hele skolegangen lengtet han tilbake til hjembygden. Etter å ha arbeidet for sorenskriveren i to år, dro Winther tilbake til Sandur og påtok seg forefallende arbeid.[2]
Winther-familien var opptatt av skolegang, og flere hadde gått på folkehøyskole i Danmark. Høsten 1890 dro han selv til folkehøyskolen Vallekilde. Etter hjemkomsten var han en tid i hjembygden, før han ble kontorist og fra 1899 fullmektig hos sorenskriveren i Tórshavn. I 1916 ble Winther sysselmann på Sandoy med bolig på Sandur.[2]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Han ble raskt grepet av den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen. På en søndag i 1894 stod Winther og hans senere svoger, Johan Hendrik Poulsen, for det første folkemøtet på Færøyene. Det ble avviklet på Sandur med gudstjeneste, taler og sang. Foruten innbyderne, talte også Rasmus Effersøe, Jóannes Patursson og Júst á Húsum.[2]
I 1903 var han med på å stifte Føroya Framburðsfelag, som skulle bli Sjálvstýrisflokkurins velgerforening i Suðurstreymoy etter partidannelsen tre år senere. Han var i 1904 med på å stifte Havnar Bóltfelag, hvor han var den første formannen. Han var en av de førende skikkelsene i Havnar Ungmannafelag, som ble stiftet i 1906. Winther var innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy 1905–1918 og fra Sandoy 1918–1924. Winther døde i 1923, og broren Gunnar Winther møtte fast ut perioden. Mads Andrias Winther var også innvalgt i kommunestyret i Tórshavn 1909–1916 og borgermester 1909–1913.[1][3]
Winther var den første færøyingen som offentlig tok frem deler av sosialistisk ideologi, og var spesielt opptatt av tanken om at alle mennesker hadde lik rett til jordens ressurser og felles goder.[2]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]Mye av Winther forfatterskap kan knyttes til Havnar Ungmannafelag og medlemsbladet Baldursbrá. Petur Alberg skrev dessuten ned mange av de historiene som Winther fortalte i laget. Det er vanlig å dele Winthers prosa inn i tre deler: Nasjonale hyllester (i form av høystemte dikt), historieutdrag og noveller.
Historieutdragene var korte historier som Winther selv skrev, deriblant Brandur, Meðan teir tingaðu um aldursstyrk, Hevnd mín røkkur í triðja og fjórða lið og Tróndur prestur. Sistnevnte siktet til sognepresten på Sandoy, Andrias Christian Evensen, og hans kamp for færøysk som kirkespråk.
Winthers noveller var mer helhetlige. Disse kunne være bygd på muntlige overleveringer fra hjembygden, slik som Eitt heppið bragd og Tá Óli róði deyðaróður sín, eller humoristiske fortellinger som Tá ið Mikkjal bleiv konfirmeraður, eller historier som belyste sosiale skjevheter i samfunnet.[2] De siste hang sammen hans påvirkning fra sosialistisk tenkning, og gav seg til uttrykk i eksempelvis Snarljós og Hungur. Winther var den første færøyske skribenten som tok for seg den lille manns kår på øyene.
Det meste av Winthers forfatterskap ble samlet og utgitt av Mads Andreas Jacobsen i 1932 (ny utgave i 1970).[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 360–361. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c d e Dahl, Árni. «Mads A. Winther (1871–1923)» (på færøysk). snar.fo. Arkivert fra originalen 20. oktober 2014.
- ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (på færøysk). Tórshavn. 2009. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ Jacobsen, Mads Andreas (1970). M.A. Winther. Inngangur um Winther-ættina í Úrvalsrit (på færøysk) (2 utg.). Tórshavn. OCLC 872209938.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
(fo) Hungur – originaltekster fra den færøyskspråklige Wikikilden |
